Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaugland, Ann-Kristin
dc.contributor.authorNetland, Beate
dc.date.accessioned2018-01-04T09:57:57Z
dc.date.available2018-01-04T09:57:57Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2475534
dc.description.abstractFormålet med studien har vært å undersøke om et digitalt verktøy kunne brukes til mer enn å distribuere fagstoff fra lærer til elev og i stedet være med på å tette gapet mellom teknologi og pedagogikk. Forankret i synet på at det å utvikle elevenes ferdigheter for det 21. århundret ikke bare handler om å ta i bruk teknologi, men å la teknologien tilføre undervisningen noe vi ikke har kunnet før, i form av nye arbeidsmetoder for elever og lærere. En omstrukturering av medier og kommunikasjon har tvunget frem et behov for tettere samarbeid mellom fagene mediesamfunnet og medieuttrykk for å frigjøre tid til praktisk arbeid. Vi har opplevd at det mangler en kultur for tverrfaglig samarbeid på egen skole. Det å kunne samarbeide blir trukket frem som en viktig kompetanse for det 21. århundret hvor det settes krav til å være åpen for andres ideer og tanker og kunne være selvregulert i forhold til å strukturere og drive frem et samarbeid. Vi ville derfor undersøke om OneNote kunne legge til rette for å utvikle elevenes og lærernes samarbeidskompetanse. Hovedproblemstillingen vår var: Hvordan opplever elever og lærere på vg1, Medier og kommunikasjon bruken av OneNote i et tverrfaglig samarbeid i fagene. Studien har et sosiokulturelt perspektiv som bakteppe siden samhandling er et sentralt tema. Vi valgte en kvalitativ tilnærming fordi vi var opptatt av elevenes og lærernes opplevelse og studien ble gjennomført med bruk av pedagogisk designforskning. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av individuelt intervju, fokusgruppeintervjuer, observasjon, spørreundersøkelse, elevers egenvurdering, logg og refleksjonsnotat, og ble transkribert og analysert ved hjelp av søke- og kodingsfunksjoner i OneNote. Funnene viste at flertallet av elevene opplevde OneNote som en støtte i oppgaveløsningen både med tanke på samhandlingsaktiviteter og for deling og produksjon av fagstoff. Vi fant at elevene benyttet 3 ulike strategier i bruken av OneNote i oppgaveløsningen: 1. Velge bort OneNote til fordel for vante, innlærte metoder. 2. Bruke OneNote der det var obligatorisk. 3. Bruke OneNote fremfor innlærte, vante metoder. Lærerne opplevde at OneNote gav dem en innsikt i elevenes arbeidsprosess som de ikke hadde hatt tidligere med andre digitale eller analoge verktøy. Dette mente de forenklet og forbedret veiledningsarbeidet. I eget samarbeid II opplevde ikke lærerne OneNote som et optimalt samarbeidsmedium. De mente at det måtte suppleres med ansikt til ansikt- møter, eller andre kanaler som f.eks. Messenger. Lærerne så mulighetene i å anvende OneNote, men uttrykte et behov for at bruken måtte løftes opp på et kollektivt nivå. Studien viste at OneNote med web 2.0 teknologi har tilført eksisterende praksis noe nytt. Endring av praksis trenger mer aksept på et kollektivt nivå, både klassevis, blant kollegiet og på skolenivå og innføring av et digitalt verktøy krever innsats og tid grunnet ulik motivasjon og digitalt kompetanse. Funnene i studien dannet grunnlaget for at vi kunne utvikle en lokal modell med fire faser for hvordan ta i bruk OneNote i et tverrfaglig samarbeid.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMaster i IKT i læringnb_NO
dc.titleOneNote i et tverrfaglig samarbeid: En designstudie om bruk av OneNote som digital støtte for elever og lærerenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel