Vannkraft – Naturens pris. Effekter på hydrografisk og økologiske forhold i Sognefjorden

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å kvantifisere endringer i avrenningsmønster i regulerte vassdrag med direkte utløp i Ytre Sognefjord. Sammen med resultatene til Grøttå, Rødland, and Trefall (2016a) for Indre Sognefjord, blir det presentert en helhetlig oversikt av Sognefjorden. Det legges også frem hvilke mulige effekter vannkraftutbygging kan ha påført det hydrografiske og økologiske aspektet av fjordmiljøet. Det er også foretatt en gjennomgang av noen av de mest sentrale lovene knyttet til forvaltning av vannforekomster. Det er hentet inn data fra vannkraftverkene i regulerte vassdrag i Ytre Sognefjord, samt modifisering og innhentning av ny data for Indre Sognefjord. Det blir i hovedsak benyttet tilsigs-, driftsvannførings- og overløpsdata i tidsperioden 2010-2015. Dataene er levert av de ulike kraftverkene og NVEs hydrologiske avdeling. Siden tidlig 1900-tallet har det blitt bygd 79 vannkraftanlegg langs Sognefjorden, der 32 er magasinkraftverk. Langs Sognefjorden er det totalt 16 regulerte vassdrag og nedbørsfeltet til magasinkraftverkene påvirker 36 % av det totale nedbørsfeltet til Sognefjorden. Månedene januar og februar er de som har størst endring mellom tilsig og vannføring (drifstvannføring og overløp addert). Det renner i gjennomsnitt 248 % mer ferskvann ut i Sognefjorden om vinteren, enn det ville kommet dersom vassdragene ikke var regulert. Det forekommer store lokale variasjoner, og noen sidefjorder er mer påvirket enn andre. Den største økningen finnes i Fortunvassdraget, som har en økning på 1 833 % i februar. Det er hovedsakelig de innerste delene av Sognefjorden som har den største økningen. Oppgaven diskuterer videre mulige effekter og konsekvenser av vannkraftutbyggingen i fjorden. Den tar for seg blant annet temperatur, saltholdighet og strøm. Saltinnholdet i Sognefjorden har endret seg mye i de øvre lagene etter vannkraftutbyggingen startet, noe som trolig er et resultat av et endret avrenningsmønster. Høy ferskvannstilførsel vinterstid fører til endret lagdeling i vannet. Det tyngste vannet, med det høyeste saltinnholdet legger seg på bunnen. Ferskvann og brakkvann har et lavere saltinnhold og legger seg dermed som et lokk øverst. Økt avrenning kan også medføre en utskylling av blant annet fiskelarver, fiskeegg, alger og andre organismer i fjordarmene, da de er avhengig av et mer saltholdig vann om vinteren. Via EØS-avtalen pliktes Norge å forholde seg til EUs vannrammedirektiv, som blant annet deler Norge inn i ulike vannregioner og områder. Dette er for å sikre en bærekraftig forvalting av alle vannforekomster, der i blant fjorden. Fjorden er “allemannsrett” og forvaltningsansvaret av fjorden er delt.