Avsetninger fra historiske hendelser i Indre Aurlandsfjord, Vest-Norge, over de siste 40 år Del II. De geokjemiske signalene
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2456272Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven er en del av Aurlandsfjordprosjektet som tar for seg maringeologiske undersøkelser i Indre Aurlandsfjord ved Flåm, Sogn og Fjordane. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan historiske hendelser har påvirket fjordmiljøet. Det ble gjennomført feltarbeid 01.09.2016, der 13 sedimentkjerner ble hentet opp fra fjordbunnen. Oppgaven tar for seg analyser av tre kjerner, fra henholdsvis Kistadypet, Havnebassenget og Stampabassenget. Det ble gjennomført målinger av X-ray flourescence (XRF), magnetisk susceptibilitet og røntgenbilder, i tillegg til visuell analyse. Analysene av de tre sedimentkjernene viser ulik påvirkning fra historiske hendelser. Økt sedimentasjonsrate i Kistadypet og et mer marint miljø i Havnebassenget, er et resultat av regulering av Flåmselvi og deltautbygging i 1985. Reguleringen av elva førte til endring i transportretningen av sedimenter og ferskvann fra østlig retning, mot Havnebassenget, til en mer nordlig retning, mot Kistadypet. For Stampabassenget er derimot disse signalene mindre utpreget, da dette bassenget er blitt mer påvirket av lokale hendelser rundt området. Blant annet kan flomskredet i Markåna i 1985 gjenspeiles i denne kjernen, samt antydning til dumping av tunnelmasser fra 1980- og 1990-tallet. Storflommen i 2014 kan ses i alle kjernene ved endring i brom over jern (Br/Fe) og coherent/incoherent. Hendelsen er mest tydelig i Kistadypet hvor det er avsatt 5 cm med flomsediment sammenlignet med 1 cm i Havnebassenget og 3 cm i Stampabassenget. Verdier for magnetisk susceptibilitet i Stampabassenget ligger på rundt 70 SI, som er betydelig lavere enn verdiene i Havnebassenget og Kistadypet som ligger på henholdsvis 100 til 300 og 90 til 200 SI. Denne forskjellen tyder på at sedimentene i Stampabassenget har en annen mineralsammensetning og er dermed fra et annet kildeområde enn sedimentene fra de to andre bassengene.
For datering av kjernene ble det tatt i bruk en relativ aldersbestemmelse i form av hendelsesdatering, da radiometrisk datering ikke er tilgjengelig før høsten 2017. Det er spesielt årene 1985 og 2014 som kan gjenkjennes og brukes til en slik datering. Denne dateringen resulterte i sedimentasjonsrater på 0.21 cm/år i Kistadypet, 0.18 cm/år i Havnebassenget og 0.37 cm/år i Stampabassenget.
Beskrivelse
Geologi og geofare GE491 Mai 2017