Når drømmen brister

Abstract

Bakgrunn for valg av tema I Norge er det om lag 7000-8000 kvinner som årlig blir behandlet for spontanabort. Jeg har alltid hatt en interesse for dette temaet, og har fått erfaring med det både som sykepleierstudent, venninne, familiemedlem og som kollega. Etter samtale med dem sitter jeg igjen med inntrykket at tiden etter tapet var en meget krevende tid for dem, og at de føler de ble sendt hjem uten den kunnskapen, informasjonen og hjelpen de trengte for å kunne komme seg videre i livet. Problemstilling Hvordan kan sykepleier gjennom samtale hjelpe kvinner i ettertid av en spontanabort? Fremgangsmåte For å kunne svare på problemstillingen utførte jeg et litteraturstudie med drøfting. Jeg har brukt relevant teori og forskning fra 5 ulike forskningsartikler, faglitteratur og egne erfaringer fra privaten og praksis. Oppsummering Kvinner som har gjennomgått en spontanabort er ofte preget av sorg, smerte, sjokk, krise og redsel. Hun har et stort behov for informasjon og bekreftelse på både sine fysiske og psykiske symptomer. Funnene i faglitteratur og forskning viser at dannelsen av en trygg relasjon mellom sykepleier og kvinnen kan føre til en ”bedre” opplevelse. Dette kan resultere i at kvinnen føler seg forstått, respektert og ivaretatt på en helhetligmåte. God relasjonsbygging vil føre til bedre kommunikasjon og at kvinnen aktivt lytter og tar til seg det som sykepleieren formidler til henne.