dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven undersøker aktiviteten elvepadling og er skrevet av to studenter som selv er elvepadlere. Gjennom et fokusgruppeintervju med seks elvepadlere vil vi se nærmere på hvorfor det virker vanskelig å komme seg gjennom nybegynnerfasen, samt belyse aktiviteten opp mot teori om anerkjennelse i risikosport (Langseth, 2012) og flow teori av Csikszentmihalyi (2005). Vi har laget følgende problemstilling: Hvordan forstår seks elvepadlere sin egen aktivitet og utfordringer ved å komme seg gjennom nybegynnerfasen? Det krever mye å bli en elvepadler. I nybegynnerfasen møter man mange utfordringer som må overkommes. Man må gå inn i aktiviteten med stor innsatsvilje og motivasjon. Man må få god kontinuitet i padlingen, og øve mye på teknikk. Det er også svært viktig å ha et sosialt miljø rundt seg som en læringsarena. Tilstedeværelsen av et sosialt miljø vil ivareta sikkerheten og være en motivasjonsfaktor gjennom prosessen. For å oppnå progresjon i elvepadling må man klare å finne utfordringer som passer ens eget nivå. Når man gjør dette som en erfaren elvepadler kan man oppnå flow-tilstand, som er en viktig faktor i elvepadling. Flow blir av våre informanter beskrevet som situasjoner der man blir helt oppslukt av aktiviteten og ikke har kapasitet til å tenke på noe annet enn utfordringen man prøver å mestre. Elvepadlere opplever flow når de har nådd et visst ferdighetsnivå, vanligvis etter de har vært gjennom nybegynnerfasen. I følge Langseth (2012) er anerkjennelse en sentral drivkraft for å bedrive risikosport. I elvepadling uttrykker informantene at anerkjennelse i form av direkte tilbakemelding fra personer innad i miljøet er en viktig motivasjonsfaktor, særlig i nybegynnerfasen. | nb_NO |