| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om unge kvinners friluftsliv og samiske identitet. Forskningsmaterialet er basert på intervjuer av tre jenter i begynnelsen av 20-årene fra Finnmark og Troms. Utgangspunktet for studien er informantenes måte å forholde seg til natur og deres måte å utøve friluftsliv på. Bakteppet for forskningen er modernisering av samiske samfunn og overføring av tradisjonell naturkunnskap. For å svare på problemstillingen bruker jeg en kombinasjon av analysemetoder. Jeg setter datamaterialet opp mot teori, og ser etter likheter og forskjeller. I tillegg framstiller jeg informasjonen ervervet fra intervjuene ved bruk av sitat og gjenfortelling.
Jeg har ønsket å se på hva som er karakteristisk for informantenes friluftsliv. Dette har jeg gjort ved å sammenligne med hva som motiverer dem til å dra ut i naturen, mening- og atferdsmønster, og hvilke steder som er viktige for den enkelte. Analysen viser at friluftslivet har betydning for deltakernes personlige identitetsfølelse på den måten at naturen er en sentral del av livet. Når det kommer til den samiske tilhørighetsfølelsen, er kulturelle symboler viktigere, som å bruke samekofte. Den samiske identiteten blir stadfestet og videreutviklet ved å ta vare på historie og tradisjoner. I tillegg er bruk av det samiske språket særlig sentralt, samt tid med familie, slekt og venner. Empirien min viser at friluftsliv er en arena for samvær, der samisk kultur uttrykkes gjennom fortellinger og bruk av tradisjonelle høstingsteknikker, lavvu og gammer. | nb_NO |
