Show simple item record

dc.contributor.authorThorsen, Rigmor Lie
dc.date.accessioned2016-08-09T12:33:17Z
dc.date.available2016-08-09T12:33:17Z
dc.date.issued2016-08-09
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2398507
dc.description.abstractInnføring av Kunnskapsløftet, LK06, har ført med seg økt fokus på IKT i undervisningen. Digitale ferdigheter ble innført som en av de grunnleggende ferdighetene, og digitale verktøy skulle i økt grad benyttes i alle fag. Målet med dette kvalitative forskningsarbeidet har vært om bruken av e-læring, i form av opplæringsvideoer, ville føre til gevinster i klasserommet når de ble tilbudt 9. trinns elever som skulle lære å strikke. Min egen erfaring med undervisning i praktiske fag, har vist at en av de største utfordringene som oppstår når man skal lære elever nye, praktiske ferdigheter, er å nå fram til alle samtidig. Elevene må ofte vente på tur til lærer har tid, og det kan gå lang tid mellom hver gang de får svar på sine spørsmål og dermed også anledning til å komme videre med sitt arbeid. I tillegg kan det være en utfordring når elevene har forskjellig bakgrunnskunnskap og utgangspunkt. Noen kan ingenting, noen kan en del, og noen kan mye. I denne sammenheng, har jeg fokusert på i hvilken grad elevene opplever at de har hatt nytte av opplæringsvideoer i egen læringsprosess i tillegg til lærerveiledning. Hva har elevene foretrukket, og hvilke valg har de gjort? I tillegg har det vært interessant å se hvordan lærer opplever resultatet av denne prosessen. Har det ført til større muligheter for tilpasset undervisning? Får lærer frigjort tid når elevene har anledning til å logge seg på og lære teknikkene via opplæringsvideo istedenfor å vente på tur? Hva ville elevene foretrekke? Sagt om kvalitativ forskning: “Our advice is to hang loose. This is the hardest recommendation for some people to hear.» (Bogdan & Biklen, 2006, s. 54). Min erfaring som fersk forsker har lært meg at kvalitative metoder inneholder et element av spontanitet, og det har vært nødvendig å tilpasse situasjonen til informantene og det som dukker opp underveis. I det hele tatt har det, i tillegg til forskningsfunn, vist seg at det har vært nødvendig å godta at alt kan skje. Min forskning ble utført på til sammen 12 elever og 1 lærer. Den har vist først og fremst at et videoopplæringstilbud alene og i seg selv ikke passer for alle elever. Det fantes individuelle forskjeller i elevenes utgangspunkt med hensyn til kunnskap og ferdigheter. Det ble også tydelig at selve opplæringsvideoene ble opplevd som vanskelige for en del elever å forstå, og de foretrakk en-til-en veiledning helst. I denne Master IKT i læring, HSH 2016, Rigmor Lie Thorsen v studien ble det også klart at selv med et tilleggstilbud som skulle sikre at alle elever hadde læringsressurser de kunne benytte seg av til enhver tid, var det flere elever som viste liten grad av selvregulering. Flere benyttet anledningen til å logge seg blant annet på sosiale medier istedenfor å arbeide med fag. Det skulle vise seg at det fantes lite forskning på bruken av opplæringsvideoer som et supplement til en-til-en veiledning i praktiske fag. I tillegg er det blitt etterlyst forskning på selvregulering i norske klasserom og i spesifikke fag (Hopfenbeck, 2014). Denne studien kan derfor være et bidrag til flere forskningsfelt og forhåpentligvis først og fremst inspirere lærere innen praktiske fag til å ta i bruk IKT i høyere grad enn det som det kan synes om blir gjort i skolen i dag. Samtidig vil det være viktig at man uansett har fokus på læringsaspektet av undervisningen. Selv med flere tilbud til elevene, har det vist seg at lærerens rolle i klasserommet er avgjørende for hvilke valg elevene gjør.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.titleOpplæringsvideoer som supplement til en-til-en veiledning i praktisk-estetiske fag: En kasusstudie fra ungdomstrinnetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record