| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pårørende ses på som en ressurs i behandlingen av psykiske lidelser, men er et forsømt område innen psykisk helsevern. Jeg ønsker i denne oppgaven å få økt kunnskap om hvordan sykepleier kan hjelpe pårørende, der hele familien ses på som rammet av sykdommen, til et ungt familiemedlem med schizofreni. Jeg vil undersøke hvilke hjelpetiltak som kan iverksettes slik at pårørende føler seg inkludert i behandlingsforløpet og hvordan sykepleier kan ivareta pårørendes hjelpe og støttebehov.
Hensikt: Å besvare problemstillingen: hvordan kan sykepleier hjelpe pårørende til et ungt familiemedlem med schizofreni på best mulig måte?
Metode: Litteraturstudie. Problemstillingen drøftes i lys av 6 utvalgte forskningsartikler, teori og egne erfaringer.
Resultat: Når en sykepleier møter pårørende til et familiemedlem med schizofreni, møter man en familie som er i vedvarende belastning og som lever i det motsetningsfylte. Sykepleier kan hjelpe pårørende ved å samarbeide, gi tilstrekkelig informasjon, gi veiledning og å støtte de for å mestre pårørenderollen. Det er viktig at familien opplever kontinuitet i behandlingen og i møtet med sykepleier. Det uttrykkes et behov for et strukturert og helhetlig hjelpe-eller støtte tilbud. Psykoedukative flerfamiliegrupper sees på som et godt hjelpetilbud til pårørende og pasient med dokumentert effekt, men er ikke godt nok integrert i behandlingstilbudet. | nb_NO |
