| dc.description.abstract | Bakgrunn: Gjennom min sykepleierutdanning har jeg møtt mange afasirammede som synes å ha mistet retten til autonomi gjennom reduserte kommunikasjonsferdigheter. Profesjonelle helsearbeidere opplever ofte å føle seg hjepeløse i møtet med denne pasientgruppen, så for min egen, pasientenes og sykepleiefagets del, ønsker jeg å få mer kunnskap om dette temaet.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier gjennom kommunikasjon ivareta autonomi for afasirammende pasienter på sykehus?
Oppgavens hensikt: Hensikten med denne oppgave er å belyse og øke kunnskapsnivået om kommunikasjonens betydning i forhold til autonomi for pasienter som er rammet av afasi.
Metode: Oppgaven er en systematisk literaturstudie. Det ble funnet fem relevante artikler som drøftes opp mot egne erfaringer, Joy Travelbees kommunikajsonsfilsofi, samt relevant teoretisk materiale.
Resultat: Sykepleiers og pasienters synspunkter blir presentert, og viser at det å fremme autonomi gjennom kommunikasjon er en utfordrende situasjon for begge parter. Kommunikasjon har stor eksistensiell betydning for den som er rammet. Sykepleiere har generelt gode kunnskaper om både nonverbal – og verbal kommunikasjon med afasirammede, men på grunn av usikkerhet rundt hvordan de skal opptre preges samtaler ofte av dette, noe som går ut over pasientens autonomi.
Oppsummering: Grunnleggende faktorer som kommunikasjon, relasjon og la pasientens opplevelser lede sykepleierens fremgangsmåte er viktig for å ivareta autonomi. | nb_NO |
