Georadarundersøkelser av Skjerdinganebreen. Beregning av istykkelse, volum og sammenligning av dette med estimerte volumer ved volum-arealmetode

Abstract

Smeltende isbreer er den nest største bidragsyteren til havnivåstigning, etter termal ekspansjon. Små breer (areal < 1km2) har lite volum sett i forhold til større breer og isdekker, men responderer betydelig raskere til endringer i klima enn hva store breer og isdekker gjør. Små breer er i tillegg svært tallrike, og deres totale volum kan utgjøre en betydelig del av det globale brevolumet. Likevel finnes det svært få studier som har undersøkt om empiriske forholdstall brukt i volum-arealmetoden, som er den mest utbredte metoden for estimering av regionalt og globalt brevolum, egner seg for små breer. I denne oppgaven er det benyttet georadar til å beregne istykkelse og volum (0,0145 ± 15 %) av Skjerdinganebreen, en botnbre i Sogn og Fjordane, Norge. Volumet er sammenlignet med estimerte volumer gitt ved bruk av forholdstall hentet fra tidligere studier, for å undersøke hvorvidt disse forholdstall passer Skjerdinganebreen. Resultatene gir en generell underestimering av volumet, og viser at forholdstallene ikke samsvarer med det faktiske forholdet mellom volum og areal på Skjerdinganebreen. Dette belyser mangelen på kunnskap om volum-arealforholdet på små botnbreer med negativ massebalanse, og det anbefales derfor videre studier av dette.