Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStrand, Hanne Embertsen
dc.date.accessioned2014-09-04T11:22:22Z
dc.date.available2014-09-04T11:22:22Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/218764
dc.descriptionMasterstudium i idrettsvitenskap Høgskulen i Sogn og Fjordane mai 2014nb_NO
dc.description.abstractInnledning: To tredjedeler av alle dødsfall i verden skjer på grunn av ikke-smittsomme sykdommer, med hjerte og karsykdom (HKS) som den ledende dødsårsaken. Fysisk inaktivitet er en kjent risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer. I tillegg kan det være økt helserisiko knyttet til sedat atferd. Dette kan defineres som å sitte, ligge ned, se på tv eller annen skjermbasert underholdning. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid lite og det trengs flere studier på feltet. Hensikt: Studiens formål var derfor å undersøke assosiasjonen mellom akselerometermålt sedat tid (total tid og avbrudd i sedat tid) og kardiovaskulær risiko hos et utvalg 40- og 50-åringer. Metode: En tverrsnittundersøkelse ble gjennomført av deltakere i studien Kartlegging av fysisk aktivitet (Kan1) i Norge i et ekstrautvalg fra Sogn og Fjordane. I fase en gikk deltakerne med akselerometeret ActiGraph GT1M i syv sammenhengende dager for registrering av aktivitet. Dette ble gjennomført mellom oktober 2008 og desember 2009. I fase to ble antropometri, blodtrykk og blodprøver samlet inn og målt. Dette ble gjort i tidsrommet mars 2010 – september 2010. Multippel regresjon ble brukt for å undersøke assosiasjoner i materialet. Resultat: Totalt ble 202 personer i alderen 40-42 år og 53-55 år inkludert i denne studien. Gjennomsnittlig sedat tid var 524,3±78,8 minutter per dag (57,8 % av valid tid). Gjennomsnittlig tid i moderat-hard fysisk aktivitet var 47,0±26,4 minutter per dag (5 % av valid tid). Gjennomsnittlig daglige avbrudd i sedat tid var 16,0±3,3. Sedat tid var ikke signifikant assosiert med en kardiovaskulær risikoskår (B = -0,001, 95 % CI = (-0,003 til 0,001) p = 0,294). Heller ikke avbrudd i sedat tid var signifikant assosiert med risikoskåren (B = 0,012, 95 % CI = (-0,026 til 0,050) p = 0,533). Sedat tid var signifikant assosiert med totalkolesterol (B = -0,004, 95 % CI = (-0,008 til -0,001) p = 0,011) og triglyserid (B = -0,001, 95 % CI = (-0,002 til 0,000) p = 0,004). Også avbrudd i sedat tid var signifikant assosiert med totalkolesterol (B = 0,080, 95 % CI = (0,003 til 0,157) p = 0,041) og triglyserid (B= 0,020, 95 % CI = (0,004 til 0,036) p = 0,013). Konklusjon: Denne studien viser ingen signifikant sammenheng mellom akselerometermålt sedat tid og avbrudd i sedat tid og klustret kardiovaskulær risiko. Ved analyser av de individuelle risikofaktorene var sedat tid assosiert med redusert totalkolesterol og triglyserid, mens avbrudd i sedat tid var assosiert med økt totalkolesterol og triglyserid. Funnene i denne studien må tolkes med forsiktighet, metodiske svakheter kan ha påvirket resultatet. Nøkkelord: sedat tid, avbrudd i sedat tid, kardiovaskulær risiko, akselerometernb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectsedat tidnb_NO
dc.subjectavbrudd i sedat tidnb_NO
dc.subjectkardiovaskulær risikonb_NO
dc.subjectakselerometernb_NO
dc.titleAkselerometermålt sedat tid og kardiovaskulær risiko hos voksne i Sogn og Fjordanenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber62nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel