Aktivitetstilbud for utviklingshemmede : erfaringer ved tilrettelegging og utbytte ved gjennomføring
Abstract
Masteroppgaven «Aktivitetstilbud for utviklingshemmede: Erfaringer ved tilrettelegging og utbytte ved gjennomføring», bygger på undersøkelser gjort på nøkkelpersoners erfaringer om tilrettelegging av aktivitetstilbud for personer med utviklingshemning. Oppgaven tar også for seg utbyttet den enkelte deltaker har av å delta i et fellesskap med fokus på fysisk aktivitet.
Studien har vært tilknyttet to forskjellige aktivitetstilbud for utviklingshemmede, med tilhørighet i to ulike landsdeler. Det er benyttet kvalitativt design med utgangspunkt i individuelle intervjuer, med 6 informanters refleksjoner over egne erfaringer og opplevelser, og deltakende observasjon i begge aktivitetstilbudene. Oppgaven har forankring i Bronfenbrenner og hans økologiske utviklingsmodell. Funnene er delt inn i tre hoveddeler; ansvarsforhold, erfaringer ved tilrettelegging av aktivitetstilbud for utviklingshemmede og utbyttet av aktivitetstilbudet for den enkelte deltaker.
Ansvaret ligger på kommunen, som skal informere utviklingshemmede om aktuelle fritidstilbud. Samtidig skal kommunen informere lag og organisasjoner om hvordan de kan legge tilbud og aktiviteter til rette, slik at utviklingshemmede kan benytte seg av disse. Videre skal kommunen sørge for at behovet for nødvendige tjenester som blant annet støttekontakt og transport blir ivaretatt. De skal drive opplæringsvirksomhet av personell, og sist men ikke minst: skape et godt samarbeid mellom de ulike nivå, mellom sektorer og med frivillige organisasjoner. Funnene viser at dette ikke alltid er realiteten, og at hovedansvaret ofte faller på foreldre og frivillige som tar initiativet til å tilrettelegge aktivitetstilbud for utviklingshemmede. Politiske føringer oppleves som lite forpliktende overfor kommunene, og det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike fagfeltene må styrkes.
Støttekontaktordningen er et gjennomgående tema og er en viktig og nødvendig ressurs både for den utviklingshemmede, og for aktivitetstilbudet generelt. Det er avgjørende at nærpersoner i den utviklingshemmedes hverdag har en positiv innstilling til fysisk aktivitet, og er delaktig i aktiviteten sammen med personen. Funnene viser imidlertid at støttekontakter er en mangelvare, og at informantene opplever kommunens organisering av rekruttering og opplæring rundt ordningen ulikt. Utviklingshemmede har et fysisk utbytte av å delta i et tilrettelagt aktivitetstilbud, men også det sosiale aspektet er vel så viktig både for deltakeren og deres foresatte.
Description
Masterstudium i idrettsvitenskap
Mai 2014