Hvorfor nedprioriteres friluftslivsundervisning i kroppsøvingsfaget? : en kvalitativ studie om kroppsøvingslæreres begrunnelser for nedprioritering av undervisning på hovedområdet Friluftsliv i kroppsøvingsfaget

Abstract

Formålet med denne studien er å få bedre kunnskap og forståelse for hvorfor friluftslivsundervisning i kroppsøvingsfaget nedprioriteres ved studiespesialiserende linjer i videregående skoler. Gjennom kvalitative intervjuer har ti kroppsøvingslærere fra fem ulike fylker i Sør - Norge bidratt til å belyse prosjektets problemstilling med sine erfaringer og opplevelser knyttet til friluftslivsundervisning. Besvarelsene drøftes videre opp mot tidligere forskning på området, samt læreplaner for kroppsøvingsfaget. Informantene har ulik alder, varierende undervisningserfaring og representerer skoler fra by, bygd, kyst og innland. Studiens problemområde tar for seg hvordan lærernes bakgrunn og kjennskap til læreplanens kompetansemål virker inn på prioritering av undervisning i friluftsliv. Videre belyses ulike faktorer som gjør prioriteringen problematisk, deriblant fagets omfang, lærernes definisjoner av friluftsliv og skolens kultur og tradisjon for friluftslivsundervisning i kroppsøvingsfaget. Resultatene i studien viser at det er flere faktorer som bidrar til nedprioritering av friluftslivsundervisning i kroppsøving. Fagets omfang står helt klart frem som den mest begrensende faktoren. Samtlige informanter poengterer at to undervisningstimer i kroppsøving per uke, gjør at friluftsliv blir nedprioritert og ofte glemt bort. Lærerens manglende kompetanse og erfaring, samt lite kjennskap til kompetansemål i friluftsliv har også vist seg å være en sentral faktor for prioritering av friluftslivsundervisning. Lærerens interesse for friluftsliv spiller en viktig rolle i den forbindelse. Studien viser videre at lærernes sprikende definisjoner av friluftsliv, samt en noe uklar definisjon av begrepet i læreplanen, medvirker til at det som betegnes som friluftslivsundervisning varierer fra skole til skole. Det er videre en tydelig tendens at friluftsliv ofte blir idrettsaktivitet hvor prestasjon og konkurranse står mer sentralt enn rekreasjon og naturopplevelse. Denne problematikken knyttes også ofte opp mot vurderingspraksis, som av informantene betegnes som vanskelig når det gjelder friluftsliv. Det at kompetansemålene i friluftsliv anses som vide og generelle av informantene, hevdes å gi gode muligheter for lokal tilpasning av noen, mens andre oppfatter dette som utydelige retningslinjer for undervisningen.