Ankerets sikkerhetsfunksjon om bord på norske forsyningsfartøy

Ankeret har en viktig sikkerhetsfunksjon om bord på alle fartøy. Mange fartøy har blitt reddet av sine ankre. Selv om dagens forsyningsfartøy har en høy grad av redundans og risikoen for tap av maskinkraft er lav, vil fremdeles uforutsette hendelser kunne inntreffe.

For å besvare problemstillingen, ble en kvalitativ metode benyttet, med fokus på dybdeintervju av representanter fra ulike deler av næringen. Det ble intervjuet representanter fra Sjøfartsdirektoratet, Maritimt Opplæringskontor, Kystvakten, to rederier og fem offiserer. Flere sikkerhetsteorier ble anvendt i oppgaveløsningen. Det er gjennom oppgaven blitt fokusert på følgende områder:

 Opplæring

 Øvelser

 Prosedyrer

Resultatene i oppgaven viser at ankeret svært sjeldent blir benyttet blant norske forsyningsfartøy i norsk farvann. Det er videre i oppgaven avdekket at opplæringen om bord på fartøyene i stor grad er teoretisk, noe som strider med intensjonen bak «Registreringsbok for dekkskadetter og matroslærlinger», som skal sikre god praktisk opplæring.

Øvelser i ankring blir ikke gjennomført om bord på fartøyene. Dette skyldes i stor grad at rederiene tolker ISM-koden til ikke å omfatte dette. En slik tolkning står i kontrast til Sjøfartsdirektoratet sin tolkning av det samme regelverk.

Alle fartøy i undersøkelsen oppga at det om bord fantes fartøysspesifikke ankringsprosedyrer. Det kom fram i intervjuene at prosedyrer knyttet til havneanløp, som å klargjøre ankrene i tilfelle en nødsituasjon, stort sett ikke blir gjennomført.

Ved bruk av sikkerhetsteorier og de juridiske forholdene ankeret er underlagt, drøftes funnene. Det blir i oppgaven konkludert med at kritiske forhold forbundet med opplæring, øvelser og prosedyrer svekker sikkerhetsfunksjonen til ankeret.