| dc.description.abstract | Seksuelle overgrep er et utbredt problem i de fleste kulturer og samfunn. Begrepet incest bruker vi da seksuelle overgrep blir utført mot et familiemedlem. Incest har lenge vært og er fortsatt et tabubelagt tema. Det har siden midten av 1980-tallet vært økt fokus på denne problematikken i det norske fagmiljøet (Søftestad, 2005). Det har vært med på å skape endring, blant annet ved at flere melder fra, tar kontakt med hjelpeapparatet, eller står frem offentlig og forteller om overgrepene. Den mest kjente formen for incest er når far forgriper seg på datter. En mindre kjent form er søskenincest, selv om forskning viser at denne formen opptrer oftere. Et overgrep innen familien rammer flere, både offer, overgriper, søsken, foreldre og andre i familiens nettverk. Dette kan skape særlige utfordringer for familien og hjelpeapparatet. Familien vil kunne befinne seg i en krise etter avdekkingen, og mange vil kunne benekte at det har skjedd. Det vil derfor være viktig at det er et hjelpeapparat rundt som har rutiner og kunnskap om temaet. Foreldrene kan oppleve at begge deres barn er rammet: den ene som overgriper og den andre som offer. Tabu mot incest finnes i de fleste samfunn og kulturer, og kan hindre at overgriper, offer og andre som blir kjent med hendelsen snakker om det. En økning av kunnskap og erfaring om denne gruppen barn og unge, kan bidra til bedre og tryggere saksbehandling. Det kan i tillegg bidra til et bredere behandlingstilbud. Jeg lurer på hva som skal til for å yte god hjelp, derfor er min problemstilling følgende:
Hvilken kunnskap kan være viktig for å kunne gi en familie hjelp etter avdekking av søskenincest? | nb_NO |
