Gjennomgått akutt PCI og informasjon: hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at informasjonsbehovet til pasienter som har vært til akutt PCI blir bedre ivaretatt?

Abstract

I Norge skyldes ca. 45 % av alle dødsfall hjerte‐karsykdom, og hvert år er det ca 15 000 pasienter som får akutt hjerteinfarkt (Stokland 2005). Ved hjerteovervåkingen møter vi daglig pasienter som har vært til akutt PCI ved et større sykehus på grunn av ST‐elevasjons hjerteinfarkt (STEMI). Vi opplever at disse pasientene kommer tilbake til vår avdeling etter 1‐2 døgn med mange spørsmål og bekymringer. Pasientene ser ofte forbausende friske ut i forhold til hva de var ved akutt sending bare et par dager før. De har gjennomgått et hjerteinfarkt, men nærmest ingen kan se på dem hvor alvorlig syke de egentlig har vært. For bare noen få år siden ble disse pasientene liggende inne på vår avdeling og ble behandlet med Actilyse eller Streptase for å løse opp evt. trombe i koronararteriene. Hjertekateterisering og eventuell PCI ble først tilbudt dem på et senere tidspunkt. I og med at pasientene ble liggende hos oss over lengre tid var det god anledning til å informere om sykdommen, behandlingen og hvordan de skulle forholde seg til livet videre. Denne informasjonen var sterkt prioritert både fra den enkelte sykepleier og avdelingens ledelse. Nyansatte sykepleiere på avdelingen ble grundig opplært i hvordan denne informasjonen skulle gis og dermed ble denne ”tradisjonen” holdt i live. Vi opplever nå at store deler av denne viktige informasjonen ikke blir gitt til pasientene før hjemreise kanskje blant annet på grunn av travel avdeling, pasientens korte opphold og mangelfull opplæring av nyansatte. Vi tror at pasientens følelse av trygghet ved hjemreise avhenger blant annet av den informasjonen som blir gitt i forkant av utskrivelse. I følge Toriesen (2001) vil hjerteinfarktpasienter som blir godt informert, veiledet og motivert, forhåpentligvis være hjulpet til en bedre egenomsorg og rehabilitering. En større satsing på informasjon og veiledning både på sykehus og like etter utskriving kan kanskje spare pasienter og pårørende for unødvendige belastninger og bekymringer, unødige reinnleggelser og hjelpe dem til å komme raskere tilbake til arbeidslivet.