Rusmiddelbruk blant eldre som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester : om erfaringer og læringsmuligheter blant ansatte i tjenestene

Abstract

Bakgrunn: Det blir flere eldre som bruker rusmidler og behovet for rusrelatert kompetanse er økende i kommunal sektor. Kvalifiserte og dyktige medarbeidere er avgjørende for god kvalitet på framtidige pleie- og omsorgstjenester til eldre rusmiddelbrukere. Det foreligger relativt lite forskning om eldre, aldring og rusmiddelbruk i kontekst. Målet med studien har vært å undersøke kompetansebehov relatert til rusmiddelbruk blant ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Studien har belyst ansatte sitt kunnskapsgrunnlag, og sett på hvilke erfaringer og utfordringer de opplever i møte med rusmiddelbrukende pasienter. Studiens tredje fokus har vært å belyse læringsmuligheter for ansatte i pleie- og omsorgstjenestene. Metode: Studiens design er beskrivende og fortolkende. Det er brukt kvalitativ metode med semistrukturerte intervju. Åtte sykepleiere, med minimum fem års arbeidserfaring, ble intervjuet. Data er analysert i en kombinert tilnærming av tema- og personsentrert analyse. Resultater: Studien viser at det er lite formell kunnskap om temaet i pleie og omsorg, men sykepleiere har gjennom arbeidspraksis med eldre fått mye erfaringsbasert kunnskap om rus. Ansatte i pleie- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i møte med pasienter som bruker rusmidler eller har rusrelaterte skader. Samtidig opplever sykepleiere å ha et godt arbeidsmiljø og er positive til nye utfordringer, men knappe ressurser, mangelfull opplæring og lite fokus på ansattes erfaringer, medvirker til at kommunale pleie- og omsorgstjenester har begrensede læringsmuligheter relatert til kompetansehevende tiltak om eldre og rusmiddelbruk. Ansattes tause kunnskap om rusmiddelbruk blant eldre er en skjult ressurs, som i liten grad nyttes til å utvikle kompetanse både i et individuelt og organisatorisk perspektiv.