Den kroppslige pleiens lave posisjon i akademia
Abstract
Dette er en samfunnsvitenskapelig studie om den kroppslige pleiens akademiske posisjon i norsk sykepleierutdanning. Bakgrunnen for studien er en undring over at sykepleierstudenter i praksis ved medisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten ikke prioriterer kroppslig vask og stell. Gjennom analyse av sykepleiefaglige forslag og statlige føringer for norsk sykepleierutdanning fra 1921 til 2020, har jeg undersøkt den kroppslige pleiens posisjon i et historisk perspektiv. I analysene har jeg brukt den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori Homo Academicus om akademiske hierarki som teoretisk verktøy, praxeologisk vitenskapsteori og en praxeologisk analysestrategi med tilhørende analyser av brudd.
I studien argumenterer jeg for at det oppsto et brudd i de statlige føringene for norsk sykepleierutdanning i 1962. For første gang forventet da staten at sykepleierne skulle overlate til hjelpepleierne det som ble regnet for enklere sykepleieoppgaver, som kroppslig vask og stell, slik at sykepleierne i større grad kunne allokeres til medisinsk tekniske oppgaver. Kroppslig vask og stell ble med andre ord ikke regnet for en praktikk som kunne brukes som argument for at sykepleiefaget skulle få en høyere plassering i akademia. Skulle sykepleiefaget klatre på den akademiske rangstigen, måtte de posisjonere seg med fag som hadde prestisje i akademia. Profesjonaliseringsiveren kan ha bidratt til at sykepleiefaget anså det som fordelaktig å tone ned den kroppslige pleien, og posisjonere seg nærmere det medisinske og naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget til den medisinske profesjonen. Medisinsk viten har en høy posisjon i det akademiske hierarkiet.
Forventningene om at kroppslig vask og stell kunne utføres av personell som ikke hadde sykepleieutdanning, har ikke endret seg. I dag utføres store deler av den kroppslige pleien, spesielt i de kommunale helsetjenestene, av helsefagarbeidere og ufaglærte. Før studentene kommer i praksis i sykehus, har de hatt praksis i sykehjem. Der har de sett at det ikke er nødvendig med en bachelorutdanning for å vaske og stelle pasienter. Kroppslig vask og stell ser med andre ord ikke ut for å ha en akademisk posisjon i bachelor i sykepleie. Slikt arbeid blir i stor grad utført av ufaglærte og av pleiere med utdanning på videregående skole. På den bakgrunn er det ikke underlig at sykepleierstudentene som kommer i praksis på sykehus ønsker å konsentrere læringen til det som man må ha en bachelor i sykepleie for å gjøre.
Description
Master i sykepleleie - kliniske spesialiteter, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen