Show simple item record

dc.contributor.authorAglen, Ole
dc.date.accessioned2023-08-01T12:50:18Z
dc.date.available2023-08-01T12:50:18Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3082160
dc.descriptionGrunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, MGUSA550 Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)en_US
dc.description.abstractForebyggelse av radikalisering og ekstremisme i skolen har blitt mer fremtredende i senere tid. Dette er et nytt fenomen i skolen hendelser som 9/11 og 22. juli. Masteroppgaven vil forsøke å undersøke hvordan 22. juli-undervisning er i skolen, og hva slags rolle forebyggelse får i 22. juli-undervisning og i skolen. Jeg har undersøkt forebyggelse i skolen gjennom å utføre kvalitative intervjuer med ungdomsskolelærere, og utførte en kvalitativ innholdsanalyse av relevante styringsdokumenter og intervjuene. For å analysere intervjuene og styringsdokumentene har jeg funnet to tilnærminger til forebyggelse som jeg kaller for sårbarhets- og motstandsdyktighetstilnærming, og en diskurs som jeg kaller den geopolitiske diskursen. Disse tilnærmingene og diskursen er basert på analyser som er gjort av Martin. M Sjøen og Christer Mattson. Jeg vil også bruke Michael Lipsky (1980) sin teori om bakkebyråkrati, og Harald Grimen og Anders Molander (2008) sin teori om profesjonelt skjønn for å se på relasjonen mellom styringsdokumentene, og intervjuet til lærerne. Det jeg fant var at det så ut til at de to dominerende tilnærmingene blant lærere og i styringsdokumentene var sårbarhet- og motstandsdyktighetstilnærming. Den geopolitiske diskursen var mindre representert hos lærere og i styringsdokumentene. Når det gjelder forholdet mellom lærere og styringsdokumentene var det mindre rom for skjønn når det gjaldt 22. juli-undervisningen. Men, det var større rom for skjønnsvurderinger i hvordan lærerne vil innlemme de ulike tilnærmingene til forebyggelse. Dette viste seg blant annet i at lærerne og LK20 hadde mindre fokus på identifisering og rehabilitering av radikaliserte individer. Et mye brukt tema som også dukket opp i forskningslitteraturen var «securitisation». Det var mange advarsler rundt om «securitisation» som et fenomen skulle finne sted i skolen. Jeg gjorde dermed en sammenligning av Storbritannias Prevent-program som ofte har blitt referert til som «securitisation» av skolen. Her kom jeg frem til at skjønnsvurderingen i Storbritannia ligger hos Prevent, mens i Norge ligger skjønnsvurderingen hos lærerne. Jeg endte oppgaven med å argumentere for at lærere burde beholde sine skjønnsvurderinger i saker som har med forebyggelse av ekstremisme og radikalisering å gjøre, slik at skolen ikke mister sin velferdsfunksjon på grunn av bekostning av forebyggende tiltak mot radikalisering og ekstremisme i skolen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.title22. Juli-undervisning og forebyggelse mot ekstremisme og radikalisering i skolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGUSA550en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal