Tekstrevisjon på bakgrunn av skriftlig respons fra lærer

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan elever i ungdomsskolen gjør nytte av skriftlig respons fra lærer til å revidere egne tekster, i et prosessorientert skriveforløp. Oppgaven er forankret i både et funksjonelt syn på skriving og et prosessorientert syn på skriving, der undervegsrespons blir sett på som grunnleggende for å øve opp elevenes revisjonskompetanse. Dermed har oppgaven et særlig fokus på responstypene- og handlingene som fører fram i elevenes revisjoner. Forskningsmaterialet er samlet inn fra én tiendeklasse på én ungdomsskole i Vest-Norge. Totalt ble det samlet inn 24 tekster fra 12 elever til kvalitativ tekstanalyse: ett tekstutkast med skriftlig respons fra lærer, og én revidert tekst fra hver av elevene. Del 1 av analysen fokuserer på skriftlig respons fra lærer. Del 2 av analysen fokuserer på elevenes revisjoner. Til gjennomføringen av kvalitativ analyse av respons og revisjoner, er det utarbeidet et analyseredskap bestående av ulike responstyper- og handlinger, som bygger videre på inndelingen til Bitchener og Ferris (2012), Tonne (2017) og Otnes og Solheim (2019). Funnene i denne oppgaven viser at læreren stort sett kombinerer marg- og sluttkommentarer i elevenes førsteutkast, og at det er forskjell på hvilke typer skriftlig respons som er mest dominerende innenfor disse. De responstypene som dominerer i margkommentarene er direkte metaspråklig respons og indirekte metaspråklig respons. I margkommentarene gjør elevene flest fullstendige revisjoner basert på disse responstypene, men i sin helhet er det mest fullstendige revisjoner på bakgrunn av direkte innholdsmessig respons. De responstypene som dominerer mest i sluttkommentarene, derimot, er indirekte metaspråklig respons og direkte innholdsmessig respons. Funnene mine viser at elevene gjør færrest fullstendige revisjoner på bakgrunn av indirekte metaspråklig respons i sluttkommentarene, og at det er flest revisjoner som delvis imøtekommer direkte innholdsmessig respons i sluttkommentarene. Felles for marg- og sluttkommentarene er at indirekte innholdsmessig respons er den minst dominerende responstypen, som elevene i hovedsak reviderer delvis eller ikke på bakgrunn av. Det blir konkludert med at det fremdeles er et behov for å forske på skriftlig respons og revisjonskompetanse, for å bidra til gode vurderings- og undervisningspraksiser som kan støtte elevene på veg mot å utvikle revisjonskompetanse. Funnene i masterprosjektet kan likevel bidra til å forbedre måten lærere benytter og formulerer ulike typer skriftlig respons, som en del av et prosessorientert skriveforløp, så vel som i oppøvingen av elevenes revisjonskompetanse på ungdomstrinnet.