Jordkarbon i gran- og furuskog av varierende alder på Kaupanger

Abstract

Den boreale barskogen er det økosystemet som lagrer mest karbon i Norge på grunn av sitt store areal. Hvordan skogen bør drives for å kunne bidra mest til lagring av karbon og menneskeskapte utslipp diskuteres. Frem til nylig har det vært et stort fokus på trærnes evne til å ta opp og lagre karbon. Et nyere tema er jordsmonnets evne til å lagre karbon. Det finnes ennå lite kunnskap om jordsmonnet i de boreale skogene. Det vi vet er at jordsmonnet lagrer opptil 80 % av det totale karbonlageret i de boreale skogene i Norge. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt om det er forskjell i karboninnholdet i jordsmonnet i granskog og furuskog, om karboninnholdet endrer seg med dybde eller med alder i studieområdet på Kaupanger.

Studiet er basert på feltarbeid med jordprøverfor å bestemme karboninnholdet i jordsmonnet i de undersøkte skogteigene. Jordprøver fra tre ulike dybder; 5, 15 og 25 cm, ble tatt i totalt 22 skoger av gran og furu, med tre prøvehull i hver skog (n = 198). I tillegg til glødetapsanalyser av jordprøvene for å estimere andel organisk materiale i jordprøvene. Ved hjelp av en omregningsfaktor (0,5), volumvekt og innhold av grovt materiale (f.eks. stein) ble karboninnholdet i alle jordprøvene estimert.

Mine resultater viste at det ikke er noen signifikant forskjell i karboninnholdet i jordsmonnet mellom granskog og furuskog på Kaupanger. Karboninnholdet i jordsmonnet sank signifikant med dybde, og det var signifikante forskjeller i variasjonsmønsteret for karboninnhold med dybden i granskog og furuskog. I furuskogen sank karboninnholdet kontinuerlig med dybde, mens i granskog økte det fra 5 cm til 15 cm, før det sank til 25 cm. I tillegg viste resultatene at karboninnholdet i jordsmonnet økte signifikant med alder både for granskog og furuskog i studieområdet.

Karboninnholdet i jordsmonnet i de undersøkte skogteigene på Kaupanger tyder på at den norske skogforvaltningsstrategien bør oppdateres for å sikre utslippsreduksjon i fremtiden. Resultatene som er presentert i dette studiet vil kunne bidra til en bedre forståelse av karbonlagring i jordsmonnet i de boreale skogene i Norge. Dermed kan resultatene være med på å videreutvikle norsk skogforvaltning som igjen vil bidra til utslippsreduksjon (climate change mitigation).