Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLaskemoen, Lise Marie
dc.date.accessioned2021-11-09T07:58:51Z
dc.date.available2021-11-09T07:58:51Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2828482
dc.descriptionMaster i Areal og eiendom, Institutt for byggfagen_US
dc.description.abstractFra et samferdselsprosjekt igangsettes og frem til bygging og åpning, skal prosjektet gjennom flere omfattende og tidkrevende faser. En av disse fasene er planlegging etter plan- og bygningsloven og gjennomføring av kommunedelplan og reguleringsplan. Det norske plansystemet forutsetter omfattende prosess-, utrednings- og medvirkningskrav, og endelig vedtak av planene gjøres normalt av kommunene. Etter at flere rapporter pekte på at planleggingstiden for store samferdselsprosjekt tok for lang tid, har det blitt et politisk mål å redusere planleggingstiden. De to virkemidlene som anses å gi de største effektene på tidsbruken i planprosesser for store samferdselsprosjekt er bruken av statlig plan og det å unnlate bruk av kommunedelplan. Fører statlige planer til mer effektive planprosesser og bedre måloppnåelse? Dette er oppgavens hovedtema som drøftes inngående ved å se det i lys av et valgt casestudie. Fellesprosjektet K5 Arna-Stanghelle er casestudiet som omfatter ny europavei og jernbane mellom Arna i Bergen kommune og Stanghelle i Vaksdal kommune. Dette er et svært etterlengtet og ønsket prosjekt, som fremdeles pågår og som nylig er kommet inn i forslag til ny Nasjonal transportplan (2022-2033). I fellesprosjektet ble det besluttet at prosessen skulle gå direkte fra en overordnet konseptvalgutredning til en statlig reguleringsplan. I denne beslutningen ble det også valgt å forsere kommunedelplannivået. Hensynet bak beslutningen var tidseffektiv planlegging og kostnadseffektiv utbygging. I tillegg til casestudiet er det gjennomført dokumentstudier og intervju av fem informanter som representerer noen av de mest sentrale aktørene i statlige planprosesser. For å underbygge hovedproblemstillingen er det også sett på tre forskningsspørsmål. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming. Funnene i oppgaven viser at hensynet til effektiv planprosess ser ut til å ha endret seg underveis i planleggingen. Kostnadsstyring har etter hvert blitt viktigere enn planleggingstid. Økt fokus på kostnadsstyring har i tillegg ført til lenger planleggingstid. De offisielle kriteriene for å vurdere statlig plan ser ikke ut til å passe fellesprosjektet K5, noe som kan svekke legitimiteten til bruk av statlig plan. Her anbefaler oppgaven at kostnadsstyring bør inn som et offisielt kriterium. Bruk av statlig plan utfordrer prinsippet om at planleggingen skal skje mest mulig desentralisert og nærmest mulig de som berøres av beslutningene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleFører statlig plan til mer effektive planprosesser og bedre måloppnåelse? Et casestudie av planarbeidet til fellesprosjektet K5 Arna-Stanghelleen_US
dc.title.alternativeDoes a central government land-use plan lead to more efficient planning processes and better goal achievement? A case study of the planning process for the common project K5 Arna-Stanghelleen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMOA300en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal