dc.contributor.author | Liheim, Grete | |
dc.date.accessioned | 2021-10-21T10:33:46Z | |
dc.date.available | 2021-10-21T10:33:46Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2824462 | |
dc.description | MASPED3-303
Høgskulen på Vestlandet, avd. Sogndal
Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag
Master i spesialpedagogikk
Innleveringsdato 14.05.2021 | en_US |
dc.description.abstract | Hensikten med dette masterprosjektet har vært å sette søkelys på den tilpassede opplæringen i prø-vesituasjoner for elever med leseutfordringer. Dette er gjort ved å undersøke behovet for opplest tekst i prøvesitusjoner for ungsomskoleelever med og uten leseutfordringer, samt det tilbudet lærere på ungdomskolen og videregående skole gir. Selv om det har blitt forsket mye på både tilpasset opp-læring og lesevansker, synes det å være mangelfull kunnskap om hvordan disse to temaene blir møtt i en prøvesituasjon. Utvalget i den kvantitative studien bestod av 207 elever fra en ungdomsskole, 15 lærere ved samme skole, samt 22 lærere ved en videregående skole. To skriftlige spørreskjemaer ble utviklet for å undersøke testsituasjonene for (a) studenter og (b) lærere. Resultatet viste at over halvparten av elevene (52 prosent) uttrykte ønske om å få tekst opplest i en skriftlig prøvesituasjon. Opptil 61 prosent kan ha problemer med å forstå teksten på en skriftlig prøve. Det var ikke forskjell mellom kjønnene når det gjaldt egenvurdering av leseevne, men jentene var signifikant mer enig i at de får vist hva de kan på en god måte på skriftlige prøver. Hovedfunnene i lærerundersøkelsen viste at det var store variasjoner mellom lærerne, men ikke sys-tematiske forskjeller mellom skolene når det gjaldt ekstra tid lærerne brukte på tilrettelegging. Når det angikk deres forståelse av elevenes ønske av opplest tekst, mente flertallet at under 20 prosent av elevene ønsket dette. Det var signifikante forskjeller mellom skolene i lærernes vurdering av egen kompetanse om lesevansker. Nesten ingen av lærerne på den videregående skolen mente at de hadde god kompetanse, mens omtrent halvparten lærerne på ungdomskolen mente at de hadde det. Skolekulturen viste seg også ulik ved signifikante forskjeller på spørsmålene om at ledelsen og læ-rerne hadde utarbeidet en felles forståelse av tilpasset opplæring, samt om ledelsens prioritering og verdsetting av tilpasset opplæring. Samlet sett viser funn fra masteroppgaven at mange elever har problemer både med å forstå og av-kode tekst i prøvesituasjoner. Elevene kan ha et større ønske om å få teksten lest opp i en prøvesi-tuasjon, enn det lærerne tror. Skolekulturen og ledelsens føringer, samt lærenes egenvurdering av kompetanse om lesevansker, kan påvirke den tilpassede opplæringen og dermed skape ulikheter mellom skolene. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Tilpasset opplæring | en_US |
dc.subject | prøvesituasjoner | en_US |
dc.subject | leseutfordringer | en_US |
dc.subject | opplest tekst | en_US |
dc.subject | leseutvikling | en_US |
dc.subject | leseforståelse | en_US |
dc.title | Tilpasset opplæring i skriftlige prøvesituasjoner for elever med leseutfordringer | en_US |
dc.title.alternative | Adapted education in writing tests for students with read-ing challenges | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.source.pagenumber | 74 | en_US |
dc.description.localcode | MASPED3-303 | en_US |