Airborne Wind Energy

Abstract

Luftbåren vindenergi Luftbåren vindenergi er systemer der en kite eller glider brukes til å utnytte energi fra vinden på store høyder. Vindhastigheten øker med høyde. Fra bakken til 500 meters høyde kan vindhastigheten øke med flere meter per sekund. Energitettheten i vinden øker opphøyd i tredje ved økning av vindhastighet. Energien som kan høstes i større høyder vil derfor være mye høyere enn på bakkenivå. I løpet av de siste 15 årene har det kommet mange nye prosjekter innenfor Luftbåren vind-teknologi grunnet utvikling av mer avanserte datasystemer. I en publikasjon på Lawrence Livermore national laboratory i 1980 forklarte Miles L. Loyd potensialet for hvordan kiter kan høste energi fra vinden [16]. Det finnes to systemer som er ideelle for å utnytte luftbåren vindenergi. Det første systemet er basert på kryssvind bevegelse for å høste energi, ved å trekke en line fra en generator. Den andre metoden er en kite som beveger seg i kryssvind. Kiten utnytter et ekstra drag fra propeller til å genere strøm i selve kiten. Bacheloroppgaven gir en oversikt over grunnleggende konsepter for AWE, utviklingen, potensialet og utfordringer. Studiet i oppgaven har konkludert med at alle AWE-prosjekter for strømproduksjon av større skala er i en utviklingsfase som omhandler planlegging av design, utvikling av datasystemer og testing av kite-design. Den største utfordringen innenfor AWE er å holde kiten i konstant flyging over lengre tidsperioder. Dette er ganske utfordrende siden vindhastighetene aldri er konstante og alltid endrer seg. Oppgaven undersøker også utfordringer om økonomi, økologi og areal som kreves for AWE produksjon. At det ikke finnes kommersielle AWE systemer per dags dato kan gi en indikasjon om at det fortsatt ikke er et klart svar på disse utfordringene.