En systematisk oversikt: Effekt av pivotal respons trening for barn med autismespekterforstyrrelser

Abstract

Bakgrunn: Den økende forekomsten av barn med autismespektrumforstyrrelser (ASF) skaper et behov for kunnskap om hvordan vi kan lære barn med ASF nye ferdigheter. De fleste intervensjoner bygges på individuelle ferdigheter og et høyt antall repetisjoner. Dette gir et stort behov for effektive intervensjoner som fokuserer på generaliserende ferdigheter. Pivotal respons trening (PRT) er vurdert som en effektiv intervensjon som skal forbedre definerte kjerneområder, identifisert for å gi nye generaliserte ferdigheter, men få kontrollerte studier bekrefter dette. Formål: Å gjennomføre en systematisk oversikt om effekt av PRT på sosial-kommunikative ferdigheter, sosial interaksjon og repetitiv atferd for barn med ASF. Metode: Et omfattende litteratursøk ble gjennomført i MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, PubMed ”ahead of print citations”, Cochrane Library, ERIC, Cinahl, SocINDEX, Google Scholar, clinicaltrial.gov, ICTRP og OpenGrey.eu. Alle identifiserte referanser ble vurdert for inklusjon, og relevant data ble ekstrahert. To uavhengige personer vurderte risiko for systematiske skjevheter på de inkluderte studiene ved bruk av et tilpasset skjema fra Cochrane. Resultatet ble oppsummert kvantitativt i to meta-analyser, mens de øvrige utfallene er beskrevet narrativt. Cochrane håndboken og PRISMA sjekkliste er brukt som en guide i utforming av oversikten. Resultat: Jeg screenet 5711 referanser. Fire randomiserte kontrollerte studier (seks referanser) ble inkludert, der PRT ble sammenliknet med behandling som vanlig, annen kommunikasjonsintervensjon, og passiv intervensjon. Alle ønskelige utfall var rapportert, men flere er kun rapportert i én studie. Få statistiske signifikante resultater i favør av PRT er identifisert, men tre utfall peker i tillegg i favør av PRT. Brede konfidensintervall i nesten alle utfall tilsier at det er stor usikkerhet forbundet til resultatene. Konklusjon: PRT gir statistisk signifikant effekt i utviklingen av ekspressivt språk når direkte målinger mot barnet er brukt, men kvaliteten er vurdert til ”svært lav”, og resultatet må derfor tas med forsiktighet