dc.contributor.author | Gundersen, Miriam Holen | |
dc.date.accessioned | 2020-07-01T08:17:46Z | |
dc.date.available | 2020-07-01T08:17:46Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2660232 | |
dc.description | Master i barne- og ungdomslitteratur (MBUL550)
Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolkning
Innleveringsdato: 15.05.20 | en_US |
dc.description.abstract | Harry Potter blir omtalt som en moderne klassiker og er derfor en kanonisert tekst. I denne masteravhandlingen undersøkes det hvilke drivkrefter som har bidratt til kanoniseringen av Harry Potter-serien i Norge. Siden 70-tallet har det pågått en debatt om hvilke faktorer som skal være gjeldene i en utvelgelse av kanonlitteratur. Denne oppgaven tar utgangspunkt i en sammensetning av flere ulike faktorer, og argumenterer for at kanoniseringsprosesser er komplekse. Det nytter derfor ikke å bare ta høyde for en type argument.
Prosjektet tar utgangspunktet i metoden i doktoravhandlingen til Sara Van den Bossche (2015), hvor en kanoniseringsprosess undersøkes med tre forskjellige tilnærminger. Den synkroniske tilnærmingen er spesielt viktig i etableringsfasen til et litterært verk, og legger
vekt på tekstinterne egenskaper. Den diakroniske tilnærmingen er viktig i verkets bekreftelsesfase, og legger vekt på hvordan det litterære verket får feste i markedet, altså teksteksterne egenskaper. Den ekstratekstuelle tilnærmingen undersøker et litterært verks
formidlingsfase. Denne tilnærmingen undersøker hvordan verket blir adaptert til andre medium, og slik formidles til et større publikum. Den Tilnærmingene påvirker hverandre og sammen utgjør de viktige faktorer i et litterært verks kanoniseringsprosess.
For å finne ut hvilke faktorer som har vært viktige for kanoniseringen av Harry Potter-serien, undersøker denne oppgaven uttalelser norske nøkkelaktører har skrevet i ulike typer avistekster. For å undersøke uttalelsene blir brukes det innholdsanalyse. Utsagnene sorteres inn i de nevnte tilnærmingene, og slik sier oppgaven noe om hvilke faktorer som har vært bidragsytende i seriens kanoniseringsprosess.
Funnene viser at serien har fått den statusen den har i dag på grunn av flere sammensatte faktorer. I etableringsfasen påpekes det ofte at serien er humoristisk skrevet, har et rikt persongalleri og at den byr på underliggende universell tematikk. I etableringsfasen påpeker nøkkelaktørene at serien ble populær veldig fort og at salgstallene var høye. De la også vekt at serien er blitt oversatt til mange språk, noe som understreker seriens popularitet. I formidlingsfasen viser det seg at nøkkelaktørene har mottatt de ulike adaptasjonene, spesielt filmserien, på en god måte. Alt i alt kan vi si at sammensetningen av tekstuelle, kontekstuelle og kommersielle faktorer har bidratt i Harry Potter-seriens kanoniseringsprosess. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Fenomenet Harry Potter - En undersøkelse av drivkrefter i en norsk kanoniseringsprosess | en_US |
dc.title.alternative | The phenomenon of Harry Potter - A study of driving forces in a Norwegian canonization process | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.source.pagenumber | 272 | en_US |
dc.description.localcode | MBUL550 | en_US |