Å «gjøre kjønn» i ungdomsskolen

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av en niendetrinns-klasse og kontaktlærernes deres sine forståelser av kjønn og måter å «gjøre kjønn» på i skolen. Bakgrunnen for oppgaven stammer fra min egen interesse for temaet, deriblant interessen for å utforske ulike kjønnsuttrykk og oppfatninger av måter kjønn kan gjøres på. Formålet med oppgaven er å gi et nyansert bilde av problemstillingen «Hvordan gjør elevene i en niendeklasse utenfor Bergen kjønn i klasserommet og i skolegården, og hvilke tanker har de og kontaktlærerne deres rundt dette? Og i hvilken grad er de kjønnslikestillingsnormene som kjennetegner den norske statsfeminismen til stede i dagens skole?». Data er samlet inn i en niendetrinns-klasse utenfor Bergen ved hjelp av deltakende observasjon og gruppeintervju. Datainnsamlingen fant sted over 4 uker høsten 2019. Oppgaven baserer seg på et utvalg teorier utledet fra norsk og internasjonal kjønnsforskning. Bidrag fra blant annet Aasebø (2010), Connell & Pearse (2015), Foucault (sitert i Stewart, 2015) og Thorne (1993) stå sentralt. Hovedfunnet for denne oppgaven er at det finnes en grad av aksept for likestilling og kjønnsrettferdighet blant elevene. Dette kom til uttrykk både i måten de reflekterer rundt kjønn og i måten de gjør kjønn på, hvor de uttrykker at klassen i utgangspunktet driver med de samme aktivitetene og ritualene på skolen. For den andre delen av problemstillingen, ser lærerne ut til å spille en vesentlig rolle i måten elevene «gjør kjønn». Dette skyldes en bevisst strategi fra lærernes side som er drevet av en tilsynelatende implisitt og selvsagt støtte for likestilling som den har blitt promotert av den norske staten siden sent 1970-tall. Det finnes likevel et utslag av mer tradisjonelle kjønnede refleksjoner og praksiser ifra klassen. Disse er underordnet de øvrige funnene. I tillegg er ikke dette mine meninger, men en balansert gjengivelse av funnene jeg har gjort.