Undervisning i lytting i skolen - En aksjonsforskningsstudie om norsklærerens tilnærming til lytting i begynneropplæringen.

Abstract

Lytting er en ferdighet som ligger til grunn for mye av vår læring, sosiale samhandling og demokratiske deltakelse. Formålet med studien er å skape kunnskap om lytting i skolen, og forbedre læreres lytteundervisningspraksis. Læreren skal gjennom opplæringen gi elevene det grunnlaget de trenger for livslang læring og utvikling. Dette arbeidet innebærer å legge til rette for utvikling av elevenes lytteferdighet. Studiens problemstilling er som følger: Hvordan kan norsklæreren forbedre sin tilnærming til lytting i begynneropplæringen?

Studien er forankret i et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapssyn. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet aksjonsforskning som overordnet metodologi. Datamaterialet er samlet inn gjennom fire aksjoner i en aksjonsforskningssyklus, der forskningsmetodene intervju, samtale og ikke-deltakende observasjon er benyttet. Aksjonene er gjennomført i samarbeid med en norsklærer som arbeider i begynneropplæringen. Prosjektet er analysert og tolket i lys av teori og forskning om lytting i skolen, sosiokulturell og kognitiv læringsteori, Kunnskapsløftet av 2006 og aksjonsforskning som metodologi.

Avhandlingen beskriver og drøfter hvordan aksjonsforskning fungerte som en ramme for forbedring av lærerens tilnærming til lytting, ved å skape endring og kunnskapsutvikling. Funnene viser at norsklæreren kan forbedre sin tilnærming til lytting ved å benytte læreplanen i norsk og didaktisk teori som utgangspunkt for sin lytteundervisningspraksis. Gjennom eksplisitt undervisning kan læreren arbeide målrettet med lytting. Undervisningen legger opp til utvikling av elevenes lytteferdighet ved å gjøre elevene bevisst egen lytting og ved arbeid med tilegning av lyttekunnskap og øvelser i ulike lyttemåter. Prosjektet indikerer også at en eksplisitt undervisningsøkt i lytting kan gi grunnlag for videre fokus på lytting i lærerens undervisningspraksis, og dermed forbedre lærerens tilnærming til lytting over tid.

Studiens funn er ikke generaliserbare, men er ment å bidra til kunnskap om arbeid med lytting i begynneropplæringen. I avhandlingen beskrives og dokumenteres endringsprosessen som er gjennomført i studien, og erfaringer fra denne. Håpet er at studien har overføringsverdi ved å fungere som et eksempel på hvordan lærere kan gå frem for å forbedre sin tilnærming til lytting i skolen.