Skjønn i tverrfaglige grupper

Abstract

Bakgrunn: Studien er basert på at omsorg krever et fundament i et faglig og reflekterende skjønn, og har et omsorgsvitenskapelig perspektiv. Det er et økende fokus i statlige styringsdokument at det skal jobbes på tvers av profesjoner. Stadig flere kommunale tjenester drives i dag tverrfaglig. Hensikt: Målet med studien er å få innsikt i hvordan skjønn forstås og utøves i tverrfaglige grupper. Problemstilling: Hvordan forstås skjønn i tverrfaglig grupper? Metode og utvalg: Studien har en hermeneutisk tilnærming, et kvalitativt forskningsdesign med hermeneutisk observasjon og hermeneutisk analyse som metode. Datainnsamling er gjort ved to observasjoner og to fokusgruppeintervju med til sammen åtte informanter i kommunehelsetjenesten. Resultat: Studiens resultat framhever ulike sider ved skjønnet, hva det er, hva det krever, hvordan det utvikles, påvirkes og hvordan det best kan bevares i en tverrfaglig gruppe. Skjønn kan forstås som en mulighet til å se om igjen, ta ansvar og vise medmenneskelighet. Skjønn krever vilje til å komme nær og berøres, og utvikles og bevares best i omsorgsfulle arbeidskulturer med uttalt verdiforankring. Konklusjon: Skjønn kan forstås som en mulighet til å ta personlig ansvar og vise medlidelse gjennom å la seg berøre og vise personlig engasjement som profesjonell yrkesutøver. Å arbeide tverrfaglig krever at den enkelte er villig til å utvide sin horisont og jobbe refleksivt med sitt eget og gruppens skjønn. Positive medmenneskelige krefter som etos, ansvar, medlidelse og berørthet kan være med å kvalitetssikre skjønnet og må ikke profesjonaliseres bort. Nøkkelord: Skjønn, omsorgsvitenskap, etos, etikk, tverrfaglighet, ansvar, berørthet, medlidenhet, hermeneutikk, kvalitativ metode.