Diabetesbehandling i tre norske sjukeheimar. Eit kvalitetsforbetringsprosjekt med klinisk audit som metode.

Abstract

Kvalitet og kvalitetsforbetring har fått auka merksemd både nasjonalt og internasjonalt. Det er stor satsing på kunnskapsbasert praksis, og målet er å kunna tilby alle likeverdige helsetenester av god kvalitet. Det fins eit stort tal retningslinjer og prosedyrar som inneheld kunnskapsbaserte anbefalingar for praksis. Likevel viser studiar at den praksis som vert utøvd ofte ikkje er i tråd med desse anbefalingane. Føremålet med dette prosjektet var å bidra til auka merksemd på diabetesbehandling til eldre ved å nytte klinisk audit som metode for å evaluere om rutinar for blodsukkerregulering i tre norske sjukeheimar var i tråd med forskingsbaserte retningslinjer. Eit utval på 50 bebuarar ved tre sjukeheimar var inkludert i studien, og dei tre første trinna i auditsyklusen vart utført. Det vart utført retrospektiv datasamling frå elektroniske pasientjournalar. Kartlegginga viste at 43 av 50 bebuarar hadde fått målt HbA1c i kartleggingsperioden. Av desse var det 65% som hadde ein HbA1c verdi som var ≤ 7.0%. Det var svært få som hadde definerte behandlingsmål for HbA1c eller rutinar for eigenmåling av blodsukker registrert i sine journalar. Under halvparten hadde fått målt HbA1c minimum kvar 6. månad. Konklusjonen frå studien er at rutinar for blodsukkerregulering ved tre norske sjukeheimar ikkje var i tråd med anbefalingar frå forskingsbaserte retningslinjer. Resultata frå kartlegginga viser at det er behov for forbetring. Dette krev imidlertid at praksis får tilbakemelding om resultata, slik at dei veit kva som bør forbetras.

Quality and quality improvement have received increased attention both nationally and internationally. There is great emphasis on evidence-based practice, and the goal is to provide everyone equal quality health services. There are a large number of policies and procedures that contain evidence-based recommendations for practice. Nevertheless, studies show that practice is not always in line with these recommendations. The purpose of this project was to contribute to increased attention on diabetes care to the elderly by using clinical audit as a method to evaluate if the procedures for blood glucose regulation in Norwegian nursing homes were in line with research-based guidelines. A selection of 50 residents in three nursing homes were included in the study, and the first three steps in the audit cycle was performed. It was conducted retrospective data collection from electronic medical records. HbA1c monitoring was achieved in 43 of 50 residents, with 65% of the subjects meeting HbA1c goals of ≤ 7.0%. Just few residents had treatment goals of HbA1c or procedures for measurement of blood glucose recorded in their journals. Less than half had HbA1c measured at least every 6 monthly. The conclusion from the study is that procedures for blood sugar regulation at three Norwegian nursing homes were not in line with recommendations from research-based guidelines. The results of the survey show that there is a need for improvement. This requires, however, that practice is given feedback on the results, so that they know what should be improved.