“Who said that?” A study into the use of oral English in English-language teaching and sources of incidental English-language learning in two Norwegian lower-secondary school classrooms.
Abstract
This thesis investigates how much oral English pupils are exposed to, and how much oral English they produce, in two ESL classrooms in the eighth and tenth grades in western Norway. The study also focuses on extra-curricular sources of incidental language learning where these pupils are exposed to and can produce oral English. Research from neighbouring Sweden (Sundqvist, 2009; Sylvén & Sundqvist, 2012; Olsson, 2012; Henry, 2013) has focused on the effect incidental language learning, in particular online digital gaming, has on pupils’ acquisition of English. There is however little Norwegian research in this particular field (Sletten, Strandbo & Gilje, 2015; Theodorsen, 2015). Inspired by these studies, this thesis hypothesized that pupils produce little oral English in ESL language classes in Norway. Furthermore, that pupils are exposed to greater amounts of oral English from extra-curricular sources. These sources, particularly online digital gaming, provide pupils greater opportunity for exposure to and to produce oral English, in arenas the pupils perceive as authentic and relevant. To investigate these hypotheses, data was collected through 15 hours of classroom observation, using the Classroom Oral Participation Scheme (COPS). This scheme described events in the classroom on multiple levels: activities at whole class level (writing, reading, episodes of L1 and L2 speech production, listening, silence): and who engaged in these activities (teacher, individual pupils, groups, whole class). Three pupils in each class were selected for closer observation, to provide greater nuance in the same areas as described at whole class level. In addition to classroom observation, pupils in the sample population (N= 45) answered questionnaires designed to explore active and passive extra-curricular sources of oral English these pupils were exposed to. Research findings indicate that while instances of individual pupils producing oral English in the ESL classroom were infrequent, pupils were exposed to and produced significant amounts of oral English through discussions, conversations and reading. Activities requiring use of oral communicative abilities (listening and speech production) accounted for nearly 90% of the observed activities in both classes. The passive incidental language learning sources music, television and YouTube were the greatest sources of exposure to oral English, followed by the ESL-classroom and the cinema. Online digital gaming was found to be the smallest source of exposure for the sample population in this study. Denne masteroppgaven omhandler bruk av muntlig engelsk blant elever på åttende- og tiende trinn i to engelsk-som-andrespråk (ESL) klasserom i Vest-Norge. Formålet med studien er å undersøke hvor mye muntlig engelsk elever blir eksponert for, og hvor mye muntlig engelsk de produserer i ESL-klasserommet. Samtidig har studien fokusert på kilder av incidental language learning utenfor skolen hvor disse elevene både blir eksponert for, og har mulighet til å produsere muntlig engelsk. Forskning fra Sverige (Sundqvist, 2009; Sylvén & Sundqvist, 2012; Olsson, 2012; Henry, 2013) har fokusert på hvordan incidental language learning har påvirket måten elever tilegner seg engelsk. Det er lite forskning som har blitt gjort på dette feltet i Norge (Sletten, Strandbo & Gilje, 2015; Theodorsen, 2015). Denne studien antar at elevene produserer lite muntlig engelsk i ESL-klasserom i Norge. Videre antas det at elever blir utsatt for større mengder av muntlig engelsk utenfor ESL klasserommet. Disse arenaer, spesielt online digitale spill, antas å gi elevene de største mulighetene for eksponering til, og for å produsere muntlig engelsk. For å undersøke disse hypotesene ble data samlet gjennom 15 timer med observasjon i klasserommet, ved hjelp av Classroom Oral Participation Scheme (COPS). Dette redskapet beskriver hendelser i klasserommet på flere nivå: aktiviteter på klasse nivå (skriving, lesing, episoder av L1 og L2 taleproduksjon, lytting, stillhet), og hvem som deltok i disse aktivitetene (lærer, enkeltelever, grupper, hele klassen). Tre elever i hver klasse ble valgt for nærmere observasjon, dette for å gi større nyanser i de samme områdene som beskrevet på hel-klasse nivået. I tillegg til klasseromsobservasjon, svarte elevene i utvalget (N = 45) på et spørreskjema utviklet for å utforske aktive og passive kilder til muntlig engelsk disse elevene utsettes for. Oppgavens forskningsresultater viser at mens tilfeller der enkeltelever produserer muntlig engelsk i ESL klasserommet var sjeldne, ble elever eksponert for og produserte betydelige mengder muntlig engelsk gjennom diskusjoner, samtaler og lesing. Aktiviteter som krever bruk av muntlige kommunikasjonsferdigheter (lytting og tale produksjon) stod for nesten 90% av de observerte aktivitetene i begge klasser. De passive kilder; fjernsyn, musikk og YouTube, var de største kildene for eksponering til muntlig engelsk, etterfulgt av ESLklasserommet og filmer på kino. Online digital spill ble funnet å være den minste kilden til eksponering for elevene i denne studien.
Description
Master i Undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk fagdidaktikk