Rømning ved brann i ettløps veituneller med toveistrafikk
Bachelor thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/151888Utgivelsesdato
2012-07-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven går ut på å se om det norske regelverket ivaretar rømningssikkerheten
god nok i tunneler ved brann i ettløps veitunneler med toveis trafikk.
Det norske regelverket er et detaljestyrt regelverk gjennom håndbøker med
standardløsninger som tar lite hensyn til menneskelig oppførelse ved rømning. Nye
metoder som vil hjelpe rømning, som et annet ventilasjonssystem eller tydeligere skilter
som viser hva å gjøre ved brann, vil ikke kunne brukes med dette regelverket.
Ventilasjonsanlegget er også et eksempel, her kan det bare brukes langsgående ventilasjon.
Tversgående ventilasjon vil derimot gi mye bedre rømningsforhold for bilistene på begge
sidene av brannen. En annen konsekvens ved dette systemet er at brannvesenet vil kunne
nærme seg brannen fra begge sidene og ikke bare motstrøms i forhold til
ventilasjonsretningen. Selv om forsøk har vist seg at røyken ikke vil nå farlige
konsentrasjoner ved bruk av langsgående ventilasjon, er disse forsøk bare gjort med relativ
små branner i tunneler med stort tverrsnitt. Det tiltaket som kan gjøre en forskjell,
ventilasjonsanlegget, blir dimensjoner etter en dimensjonerende branneffekt som er for lavt
i forhold til branneffekter målt ved flere forsøk og etter erfaring fra flere branner,
dimensjonering av konstruksjonen også. Bruken av dette kan føre til farlige situasjoner
som for eksempel at hele tunneler blir fylt med røyk slik at alle bilistene som befinner seg i
tunnelen blir eksponert for de farlige gassene og den høyere temperaturen i røyken og at
brannvesenet ikke klarer å nærme seg brannen noen av sidene.
Når det finnes flere sikkerhetsnivåer til tunneler med hver sine sikkerhetstiltak, er det
viktig at bilistene blir kjent med sikkerhetstiltakene til tunnelen de kjører inn i. Når en
hendelse derimot har oppstått er det viktig med tydelige skilter i tunnelen, ikke bare ved
inngangen, som viser at en hendelse har oppstått og hva som skal gjøres for å unngå at
hendelser hvor mennesker sitter fast i tunnelen på grunn av dårlig sikt. I slike situasjoner
hvor sikten er såpass dårlig og informasjon er lite, er det mulig at bilistene tar et dårlig valg
som kan føre til at de blir en fare for seg selv og andre. Mennesker søker informasjon om
hva de skal gjøre når en farlig situasjon oppstår. Ved toveis trafikk i ett løp vil alltid én
side havne i røyken. Et selvforklarende lydsystem som henger over rømningsveien vil gi en
betydelig større sjanse for å finne rømningsveien og slik også en betydelig større
overlevelsesmulighet.
Siden forsøk i tunneler er dyrt og vanskelig er datasimulering en god måte å finne
konsekvensene i forhold til rømningssikkerhet ved de forskjellige scenarioer. Siden
brannen er så avhengig av utformingen til tunnelen og hva og hvor mye som brenner er det
veldig vanskelig å si generelt hvordan en brann i en tunnel vil bli. Derfor bør en analyse av
rømningssikkerhet inngå i prosjekteringsfase til en ny tunnel, en brannsimulering av
tunnelen er da en god måte å vurdere dette på. For å kunne gjøre dette bør forskjellige
parametre og en måte å utforme en brannkurve velges som skal brukes for å simulere dette.
Dette da på grunn av den store mengden av forskjellige branneffekter og brannkurver som
finnes og kan velges.
Det er også ønskelig med en måte å detektere en brann på uten at det er avhengig av
menneskelig handling før tunnelen stenges og nødetatene varsles.