| dc.description.abstract | Bakgrunn: Vår tids voksende bruk av alkohol og narkotiske stoffer fører med seg en rekke negative konsekvenser, som relasjonelle og strukturelle problemer, for mennesker med psykisk lidelse som samtidig ruser seg. Dette er en pasientgruppe med store sjanser for tilbakefall og frafall fra behandlingen. Om lag 4000 mennesker med dobbeltdiagnose har et utilstrekkelig behandlingstilbud, og må ofte pendle mellom behandlingssystemene. Kunnskapen om hvordan ansatte i spesialhelsetjenesten og i norsk helse- og sosialvesen skal forholde seg til mennesker med dobbeltdiagnose blir sett på som mangelfull.
Hensikt: Studien har som hensikt å utrede hvilken betydning relasjonen har mellom sykepleier og pasient med dobbeltdiagnose for behandlingsforløpet.
Problemstilling: ”Hvilken betydning har relasjonen mellom sykepleier og pasient for behandlingsforløpet til pasienter med dobbeltdiagnose?”
Metode: Oppgaven er bygget på en systematisk litteraturstudie hvor relevant forskning og litteratur i henhold til tema er anvendt.
Resultater: Funnene i denne studien viser at en tillitsfull relasjon er av stor betydning for behandlingsforløpet og kan også være en avgjørende faktor for behandlingsresultatet til pasienter med dobbeltdiagnose. Pasientgruppen blir oppfattet som skjør og selvdestruktiv og sykepleierne opplever det som vanskelig å få pasientene til å engasjere seg. Det kan i tillegg ta opp til flere måneder å etablere relasjoner med denne gruppen pasienter. Det kommer frem at sykepleierne ønsker utvidet opplæring både vedrørende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i arbeid med pasienter med dobbeltdiagnose. Et integrert behandlingstilbud hvor begge lidelsene blir behandlet samtidig av samme behandlingspersonell vil kunne gi bedre resultater for pasientene sammenlignet med et ikke-integrert behandlingstilbud. | no_NO |
